I tillegg til disse to stiltypene spiller sansepreferanser inn på hvordan vi lærer. Fire sanser som er avgjørende for innlæring er den visuelle (syn), den auditive (hørsel), den taktile (ta og føle med fingrene) og den kinestetiske (bevegelse med hele kroppen). Ulike sansepreferanser avgjør hvordan man forholder seg i en læringssituasjon. For eksempel vil den visuelle personen sitte og vente i klasserommet, rekke opp hånden, spørre etter en ny oppgave når den forrige er ferdig, osv. Den auditive vil for eksempel prate, være sosial, diskutere og forhandle.  Den taktile vil fingre med ting, skrible mens de hører og trives med data og andre ”gjørende” fag, mens den kinestetiske lærer med kroppen, liker drama og opplevelser og beveger seg mye. I skolen har man mange steder tatt denne tankegangen med seg inn i planleggingen av undervisningen og skolerommene.

I tillegg virker ulike stimuli inn på læringssituasjonen. Sosiologiske, fysiologiske, følelsesmessige, psykologiske og miljømessige stimuli. Det er først og fremst de miljømessige stimuli som lys, lyd, temperatur og design, som vi ønsker å ta med inn i planleggingen og innredningen av barne- og ungdomsbiblioteket. Disse forholdene handler om å skape rom hvor alle vil finne et sted de trives, hvor alle finner et miljø der de kan konsentrere seg, være sosiale eller leke. Dette er i tråd med Beta-barn prosjektets mål om å skape bibliotekrom som virker ”inviterende, stimulerende og attraktive, og som gjør biblioteket til et sted hvor barn og unge ønsker å oppholde seg”. (Dunn, R. (2000). Learning styles: Theory, research, and practice. National Forum of Applied Educational Research Journal, 13, (1), 3-22.)

Tradisjonelt har folkebibliotekenes lokaler vært tilpasset den visuelle læringsstilen, til dels også den auditive. Vi synes det vil være spennende å foreta en systematisk utprøving av ulike læringsstiler i bibliotekrommene, og har dermed inkludert dette i Betabarn som ett av de elementene vi ønsker å ta med oss inn i utviklingen av både rommet og tjenestene.

Implementering av læringsstilteori kan svare på Bibliotekreform 2014 krav til det fysiske rommet:

”Bibliotekenes samlinger av bøker og andre fysiske medieformer krever nødvendigvis plass. Men samtidig betyr det mye hvordan samlingene presenteres, og at det gis plass til andre aktiviteter som aktivt fremmer litteratur, lesing, læring og opplevelser, og som framhever bibliotekets innhold. For at de forskjellige aktivitetene ikke skal komme i veien for hverandre, må det legges til rette for ulike typer rom eller soner for ulike aktiviteter, slik at det både finnes stille rom for konsentrasjon og fordypelse og rom for formidling og kommunikasjon.
http://www.abm-utvikling.no/publisert/abm-skrift/abm-skrift-31

Også publikasjonen ”Rom for lek og læring : bibliotektilbudet til barn og ungdom”, 2006 (ABM-skrift 27) har et fokus på læringsstiler i biblioteket:

” Biblioteket skal være et sted for opplevelse, utvikling og læring. Barn utvikler seg og lærer på ulikt vis, og de trenger å få utfolde sine ulike sider. Flere nyere læringsteorier peker på at barn tar i bruk mange sanser i læringsprosessen. En av læringsteoretikerne, amerikaneren Howard Gardners teori om de mange intelligenser, har inspirert museumsformidlingen i Norge, og kan være en inspirasjon i utviklingen av bibliotektjenester for barn og unge.
http://www.abm-utvikling.no/publisert/abm-skrift/lek_laering.pdf

Studietur
For å få både teoretisk og praktisk informasjon avtalte vi et besøk på Føynland skole på Nøtterøy 3. desember 2007. Vi fikk en orientering om Føynland skole ved rektor om skolens bruk av læringsstiler som en del av pedagogikken. Teoretisk støtter de seg på Thomas Armstrong og Rita Dunn.

Det ble utdelt et ark med ”De 21 elementer i Dunn & Dunns læringsstilsmodell”. Noen stikkord fra rektor sin gjennomgang:

a. Lyd påvirker oss veldig mye.
b. Lys det er viktig med mulighet for å dimme lys for å skape ulik atmosfære i rommet.
c. Når det gjelder temperatur benyttet de seg av pledd for at alle – også de mest frosne jentene - skulle kunne holde varmen.
d. Design: variasjon mht hva man vil oppnå. Hva vil avdelingen / biblioteket signalisere til de som kommer inn?
e. Mange søker etter rolige steder når de skal lese.
f. Skolen lager visuelle signaler på hva slags regler som skal gjelde, hvordan ting skal benyttes. Laminerte bilder virker sterkt visuelt. De ansatte gir ”kurs” til elevene om hvordan de vil ha det, de erfarer da at reglene blir fulgt.
g. Fargekoding er viktig.
h. Viktig å ikke legge vekt på personlige meninger om hva man liker (f.eks. gardinvalg), det er ikke hva det handler om, men at det skal fremme læring.
i. Mange barn har behov for at vi lager en god struktur rundt dem.
j. Fysiologisk snakkes det om fire ”vinduer” man ser verden gjennom:
i. Visuelt
ii. Auditivt
iii. Kinestetisk
iv. Taktilt
k. Små barn er mye mer visuelle enn de er auditive.
l. Psykologisk: små barn er generelt mer globale (dvs ser helheten først) enn analytiske. Dette kan få konsekvenser for hvordan man presenterer ting.
m. Tips om nettside: www.dafolo.dk
n. Tips om litteratur:
i. Alle kan lære! : men ikke på samme måte, og ikke på samme dag. – Marie Sandell. Oslo : Kommuneforl., 2006.
ii. Nå skjønner jeg det! : finn din innlæringsstil og lær deg selv å lære. - Dunn, Rita, - Oslo : Kommuneforl. , 2005
iii. Fra undervisning til læring. - Boström, Lena. Oslo : Kommuneforl. , 2001

Flere bilder fra Føynland skole finnes på Betabarn sin side på Flickr.com.